tumblr_nn8h5bVY2E1t4u9ndo1_1280     Det er vannet, brosteinene, svanene, himmelen og lyden av de raske eller langsomme turføttene som legger seg over meg. En snikende sterk farvel venter. Men jeg er også en snik, så jeg sniker meg unna, for nå. Rundt og forbi, rundt og forbi. Jeg kan ikke noe for det. Livsstrømmen er elskverdig i Praha!

Kroppen stikker og lengter når vi begynner å ane opprivelsen fra noe godt. Med ett er det farten som dominerer dagen, ikke det gamle trofaste språket. Men mine broer vil stå. Kunsten i muren, buene hugget ut av gotiske legender, sorte og slitte etter lange kamper mot fremmede fyrstedømmer. Vltava følger den besøkende hvor enn han måtte gå. Nær og kjær som en bekymret venn. Byens ånder alene vet hvorfor.

Bare ett eneste riktig kast med hodet, og jeg er tilbake. Den livgivende elva, tett etter, overtalende meg til å snike meg unna den sterke farvellen. Meg selv. Byens ånder alene vet hvorfor.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s